Før du leser videre…
Denne historien handler om min reise som hjemmebrygger, men den hadde aldri blitt den samme uten menneskene rundt meg. Derfor vil jeg gi en ekstra takk til noen som har hatt stor betydning.
Inger, kona mi, startet egentlig hele galskapen da hun ga meg et bryggerkurs i gave. Siden den gang har hun ikke bare latt meg holde på med denne tidkrevende hobbyen – hun har blitt en viktig del av den. Hun er med på korking, smaking, sanking av råvarer og kommer ofte med ideer til nye prosjekter. Faktisk har hun også vært med på å bestemme flere av ølene jeg har brygget, og hun har til og med sine egne favoritter og egne øl.
Thomas, medbryggeren min, er med på de aller fleste bryggedagene. Han legger ned mange timer med arbeid og er en stor del av at prosjektene lar seg gjennomføre. Uten ham hadde mye tatt betydelig lengre tid.
En stor takk går også til hele hjemmebryggmiljøet. Gjennom forum, podkaster, festivaler, konkurranser og utallige diskusjoner har jeg fått inspirasjon, kunnskap, konstruktive tilbakemeldinger og ikke minst motivasjon til å fortsette å utforske. Denne hobbyen hadde ikke vært den samme uten fellesskapet.
Til slutt vil jeg rette en spesiell takk til Lars Marius Garshol. Bøkene, artiklene, videoene og arbeidet hans med å dokumentere gårdsøltradisjonene har åpnet en helt ny verden for meg. Uten den innsatsen er det mye av det jeg brenner for i dag som kanskje aldri hadde blitt en del av Under Eika Bryggeri.
Tusen takk til dere alle. Denne historien er min, men dere har alle vært med på å forme den
En hjemmebryggers reise fra bryggesett til gårdsøl og langsomme prosjekter.
Hvordan det hele startet
Historien om Under Eika Bryggeri startet i 2017. Kona mi ga meg et bryggerkurs hos Borrebrygg i gave. Det var nok ment som en hyggelig opplevelse og en ny hobby, men jeg merket allerede den dagen at noe traff meg.
De første årene brygget jeg med ferdige bryggesett og var mest opptatt av å lage godt øl. Etter hvert ble jeg mindre opptatt av oppskriftene og mer opptatt av hvorfor de fungerte. Hvorfor denne temperaturen? Hvorfor denne prosessen? Hva skjer hvis jeg gjør noe annerledes?
Jeg begynte å lese på Norbrygg-forumet, se YouTube-videoer og høre podkaster. Gjennom kanaler som Øltid, Huldrevatn, Ølbikkja, Ljøkild og Next Batch oppdaget jeg et miljø som delte kunnskap og inspirerte til å prøve nye ting. Etter hvert gikk jeg fra å følge andres oppskrifter til å utvikle mine egne.
En av dem som påvirket meg mest, var Huldrevatn. Han åpnet døren til den norske gårdsøltradisjonen og viste meg en side av hjemmebryggingen jeg ikke visste fantes. Den historien kommer jeg tilbake til senere.
I dag brygger jeg langt mer enn jeg noen gang hadde forestilt meg den dagen jeg satt på bryggerkurset hos Borrebrygg. Det som startet som en gave, har utviklet seg til en lidenskap som fortsatt vokser for hvert eneste brygg.
Hjemmebryggmiljøet
Det tok ikke lang tid før jeg oppdaget at hjemmebrygging handler om langt mer enn øl. Det handler om menneskene.
Etter hvert fant jeg veien inn i hjemmebryggmiljøet gjennom Facebook-grupper og treff. Første gangen jeg dro alene til Oslo for å møte bryggere jeg bare kjente fra nettet, var jeg ganske nervøs. Det viste seg å være helt unødvendig. Jeg ble møtt av et inkluderende miljø hvor kunnskap deles villig, enten du er nybegynner eller erfaren brygger.
Gjennom årene har jeg fått venner over hele landet. Vi møtes på festivaler, konkurranser, bryggedager og smakinger, og holder kontakten resten av året. Mange av dem har vært hjemme hos oss for å brygge steinøl, smake på prosjekter eller bare dele erfaringer.
Et av høydepunktene var da Ølbikkja kom på besøk for å filme en steinølbrygging. Like stort var det å reise til Hornindal og oppleve gårdsøltradisjonene på nært hold. Slike opplevelser gir inspirasjon som varer lenge.
Det er også litt spesielt å tenke på at jeg først dro på festivaler som besøkende. Nå står jeg av og til på den andre siden av bordet og serverer mitt eget øl. Hjemmebryggmiljøet har gitt meg langt mer enn bryggeteknikk. Det har gitt meg venner, opplevelser og en følelse av å høre til.
Heldigvis.
Fra oppskrifter til eksperimentering
Etter noen år oppdaget jeg at det ikke lenger var nok å følge andres oppskrifter. Jeg ville forstå hvorfor et øl ble slik det ble.
Nysgjerrigheten førte meg inn i en verden av eksperimentering. Sammen med venner som Ølbikkja og Huldrevatn begynte jeg å stille spørsmål som kanskje ikke hadde noe fasitsvar. Går det an å lage godt øl uten moderne bryggeutstyr? Hvordan gjorde bryggerne det før i tiden?
Det førte meg videre til gårdsøltradisjonene, men også til egne forsøk med malt, humle, gjær og ulike bryggemetoder. Små endringer kunne gi overraskende store utslag, og ikke alle eksperimentene ble vellykkede. Men selv de mislykkede bryggene lærte meg noe.
Etter hvert har jeg blitt mer opptatt av å forstå prosessene enn av å brygge den «perfekte» kopien av en kjent ølstil. Hvert brygg er en mulighet til å lære noe nytt. Det er kanskje det som driver meg mest. Nysgjerrigheten på hva som skjer neste gang.
Jakten på kunnskap
Jeg husker kanskje ikke mest, men jeg er nysgjerrig. Det er nok den viktigste egenskapen jeg har som hjemmebrygger.
Jeg leser bøker, ser utallige timer med YouTube-videoer, lytter til podkaster og diskuterer med andre bryggere. De siste årene har også kunstig intelligens blitt et nytt verktøy for å sortere informasjon og utfordre egne tanker.
Det er denne nysgjerrigheten som har ført til splittbatcher med ulike gjærtyper, sukkerfeeding, langtidslagring, surøl, lokale råvarer og en rekke andre eksperimenter. Noen fungerer, andre gjør det ikke, men alle gir ny erfaring.
Jeg dokumenterer det viktigste underveis. Når et prosjekt varer i måneder eller år, blir notatene en viktig del av læringen. Da kan jeg se tilbake, sammenligne resultater og forstå hvorfor et brygg utviklet seg slik det gjorde.
For meg handler kunnskap ikke om å kunne mest mulig. Det handler om å fortsette å stille spørsmål.
Gårdsøl
Interessen for gårdsøl startet med Huldrevatn, som igjen ledet meg til Lars Marius Garshol og arbeidet hans med å dokumentere den norske gårdsøltradisjonen. Plutselig oppdaget jeg en bryggekultur som hadde levd videre gjennom generasjoner, ofte uten å være skrevet ned.
Det var spesielt steinøl som fanget interessen min. En bryggemetode hvor tradisjonene varierer fra gård til gård, og hvor det fortsatt finnes langt flere spørsmål enn svar. Nettopp det gjorde at jeg ville prøve selv.
Etter hvert har steinøl utviklet seg til et eget prosjekt. Jeg holder nå på å skrive et hefte hvor jeg samler historie, tradisjoner og egne erfaringer med denne bryggemetoden.
Interessen for gårdsøl har også ført til at jeg har brygget flere tradisjonsøl, blant annet Vossaøl, steinøl, råøl fra Hornindal og dansk landsøl. Flere står allerede på listen over framtidige prosjekter.
For meg handler gårdsøl om mer enn gamle oppskrifter. Det handler om å forstå hvordan folk brygget før oss, og om å være med på å holde disse tradisjonene levende.
Prosjektene som aldri tar slutt
Noe av det jeg kanskje er mest kjent for blant dem som kjenner Under Eika Bryggeri, er at jeg sjelden bare brygger et øl. Jeg starter et prosjekt.
Jeg liker øl som utvikler seg over tid. Derfor har Barley Wine, Imperial Stout og Wee Heavy blitt favorittene mine. Ikke først og fremst fordi de er sterke, men fordi de gir rom for å utforske hvordan tid, eik, sukkerfeeding og lagring påvirker resultatet.
Et av prosjektene jeg er mest stolt av, er Bjørkelys. Her erstatter jeg alt bryggevannet med bjørkesevje. Smaken er vanskelig å beskrive, men minner meg om en bjørkelund etter et vårregn. Klarer et øl å gi den følelsen, har prosjektet lykkes.
Et annet prosjekt er Hagehøst. Hvert år brygger jeg den samme grunnoppskriften på et surøl, men smaken bestemmes av bær og frukt fra egen hage. Ingen årganger blir helt like.
Et prosjekt jeg aldri hadde sett komme, er samarbeidet med Glenn Bang. Det som startet som en Pale Ale til en lokal hagefest, endte med et kommersielt brygg hos Hurum Bryggeri.
Prosjektet som kanskje beskriver meg best, er likevel soleraprosjektet. Da jeg fikk tak i et brukt 60-liters eikefat, utviklet prosjektet seg fra å være mitt eget til å bli et samarbeidsprosjekt. Hjemmebryggere bidrar med sitt eget Barley Wine, og hver av dem setter sitt preg på innholdet.
Det synes jeg er en fin beskrivelse av hele hjemmebryggmiljøet – vi bygger videre på hverandres ideer og skaper noe sammen som ingen av oss kunne gjort alene.
Under Eika Bryggeri i dag
Når jeg ser tilbake på reisen som startet med et bryggerkurs i 2017, er det nesten litt vanskelig å forstå hvor den har ført meg.
Det begynte med et ønske om å brygge godt øl. I dag handler hobbyen om så mye mer.
Det som driver meg, er nysgjerrigheten. Følelsen av å stå foran et nytt prosjekt og tenke: Hva skjer hvis …
Den tanken har fulgt meg gjennom hele reisen. Den har ført meg til gårdsøl, steinøl, sukkerfeeding, bjørkesevje, soleraprosjekter og øl som bruker flere år på å bli ferdige. Noen ganger lykkes eksperimentene bedre enn jeg hadde håpet. Andre ganger går de rett og slett ikke som planlagt. Men begge deler gir meg noe. Hvert brygg lærer meg litt mer enn det forrige.
Like viktig som bryggingen er menneskene jeg har møtt underveis. Hjemmebryggmiljøet er fullt av kunnskapsrike og rause mennesker som deler erfaringer, utfordrer hverandre og gleder seg over andres suksess. Det er et miljø hvor det alltid er noen som svarer når du lurer på noe, og hvor ingen blir utlært.
Jeg prøver også å gi litt tilbake. Hvis noen spør om råd, deler jeg gjerne erfaringene mine. Ikke fordi jeg mener at jeg sitter med fasiten, men fordi jeg vet hvor mye jeg selv har lært av andre. Hjemmebrygging handler ikke om å holde på hemmeligheter. Jo mer vi deler, desto bedre blir vi alle.
Under Eika Bryggeri kommer nok aldri til å bli et bryggeri som lager det samme ølet om og om igjen. Det finnes fortsatt altfor mange ideer som ikke er prøvd, altfor mange spørsmål som ikke er besvart og altfor mange tradisjoner som fortjener å bli utforsket.
Det er kanskje derfor jeg fortsatt synes denne hobbyen er like morsom som den dagen jeg begynte.
Jeg brygger ikke fordi jeg tror jeg blir utlært.
Jeg brygger fordi jeg vet at jeg aldri blir det.
Og kanskje er det akkurat det som er Under Eika Bryggeri.
Ikke et sted hvor alle svarene finnes.
Men et sted hvor nysgjerrigheten alltid får lov til å stille det neste spørsmålet.













